BOKEN "Pay It Forward"

- i ung leserutgave

«Catherine Ryan Hyde’s Pay It Forward tar det globale uttrykket i fra en “bumper-sticker” frase “Think Globally, Act Locally” og skriver en novelle om det. Helten i historien erden unge Trevor McKinney, en 12 år gammel gutt som får satt fantasien på prøve av en ekstra hjemmelekse i samfunnsfag: “Tenk på en ide som kan forandre verden, og realiser den.” Trevors idè er uten tvil enkel: Gjør en god gjerning for 3 mennesker, og som betaling, be dem “pay it forward” til 3 andre. “Så 9 personer får hjelp. Deretter må de hjelpe 27 personer… og slik sprer det seg.” Trevors tidlige forsøk på å få prosjektet til å ta av ser ut til å mislykkes: en junkie han hjelper ender opp i fengsel igjen og en eldre dame som han hjelper i hagen dør uventet. 

Men etter at han gir opp bærer hans godhet plutselig frukter og snart er en hel bevegelse underveis og sprer seg over Amerika. Trever, derimot, kunne trengt litt hjelp selv også. Hans far stakk fra familien, og hans mor, Arlene, slåss en vanskelig kamp mot alkoholisme. Hun velger feil menn og fortviler. Når hans nye samfunnsfagslører, Reuben St. Clair, dukker opp, ser Trevor ham som en inspirasjon og en redning for å endre sin mors liv. Men Reuben igjen, har sine egne problemer. Som vietnamveteran har han vanskelig for å åpne seg for andre i frykt for muligheten til å bli avslått i et forsøk på å finne kjærlighet. Faktisk blir forholdet mellom Arlene og Reuben viktig for hele novellen, siden disse to “ødelagte” menneskene lærer å “gi videre” den tillitt Trevor har vist dem. Hyde forteller historien fra flere forskjellige perspektiv. Hun bruker kun brev, dagbøker og første- og tredje-persons fortellere fra diverse personer som Trevor møter igjennom sitt prosjekt. Jerry Busconi, for eksempel, junkien Trevor prøvde å hjelpe, befinner seg plutselig i en situasjon der han snakker en desperat ung jente ut av å hoppe fra Golden Gate Bridge: 

Jeg er en junkie, Charlotte. Jeg kommer til å være det for alltid. jeg kommer aldri til å bli en fin, oppegående person. Men så tenkte jeg. For svarte. Bare gi det videre. En gutt prøvde å hjelpe meg. Det gikk dårlig. Men, jeg prøver å hjelpe deg. Kanskje du hopper. Men jeg prøvde, ikke sant? La meg fortelle deg en ting. Jeg våknet en morgen og noen ga meg en sjanse. Helt ut av ingenting. det var som et mirakel. Så si meg, hvordan vet du at det ikke kommer til å skje med deg imorgen? 

Pay It Forward sammenlignes med Frank Capras klassiske “It’s a Wonderful Life”. Som i filmen har filmen en kjerne under optimismen: Ja, en person kan utgjøre en forskjell, kan hjelpe verden til et bedre sted, men sykdom, smerte, hjertesorg og tragedie vil alltid være en del av menneskets liv. Når Hyde noen ganger er litt utenfor når hun tar tak i den tynne linjen mellom ekte følelser og sentimentalitet, så er det heldigvis ikke for lenge av gangen. Det er også tilgivelig at hun er innom litt mer kunstige følelser når hun er modig nok til å skrive en så håpefull historie i slike kyniske tider!» 

Om boken: http://www.catherineryanhyde.com/pay-it-forward-young-readers

Om biografi: http://www.catherineryanhyde.com/about-me/